– Øyvind, på ledersamlingen kan du ta 10 minutter og introdusere deg selv, sa sjefen. Okei, tenkte jeg. Hva skal jeg si? Jeg er fersk Markedsdirektør. Helt ny stilling. «Fhlott deet», ville Kristian Valen sagt. Jeg kunne valgt å tørrprate om tyve ting jeg skal jobbe med. I stedet valgte jeg å stå foran 60 ledere og fortelle eventyr.

(Dette innlegget tar ca. 3,5 minutter å lese)

Klokken var ti. Alt var klart. Veggen bak meg var dekket av Kittelsen sitt vakre kunstverk, med Soria Moria i horisonten. Lokalet var fylt av de myke tonene til Edvard Grieg sin «Morgenstemning».

Foran meg satt 60 ledere i GMC. De fleste hadde jeg aldri møtt før. Øynene mine så ikke klart. Det var tåkete. Hjertet i halsen. Jeg hørte min egen puls, fra tærne til tinningene. Jeg var drita nervøs.

Det var ingen vei tilbake. Du vet, et førsteinntrykk skaper du bare en gang. Nå var det min tur. Hoppe i det. Jeg skulle fortelle eventyret om Espen Askeladd.

– Hvorfor hadde jeg satt meg selv i en slik situasjon? Eventyr? Hallo, jeg skulle jo bare introdusere meg selv og si hva jeg skal jobbe med?

Rett før jul skrev jeg bloggposten Uke 3 som ny Markedsdirektør – hva nå? Jeg sa at jeg vil dele de faglige utfordringene jeg støter på, i løpet av mine første 100 dager.

Her er en slik utfordring:

-Når du får muligheten til å presentere deg for første gang foran hele flokken av nye lederkollegaer, hvordan gjør du det?

Jeg hadde to valg:

Alternativ 1: Si det rett ut – saklig og greit

Jeg kunne gjort omtrent slik:

Hei….mitt navn er…kommer fra…skal jobbe med…salgs- og markedsstrategi, gjennomføre markeds- og salgsaktiviteter, PR, intern og ekstern kommunikasjon, intranett, websidene, forretningsutvikling, kundeoppfølging, CRM, profilering, visuell identitet, sosiale medier, annonser, søkemotoroptimalisering (gjesp) og jeg mener at vi skal ta det i denne rekkefølgen…

Sant nok. Og med litt flaks, så ville folk huske hva jeg sa i ett minutt.

Alternativ 2: Gjøre noe helt annet

Du har hørt historien om de tre steinhuggerne? En hugget stein. Den andre bygget en trapp. Den tredje sa at han bygget en katedral. De gjorde det samme, men fortalte sin historie helt forskjellig.

Dilemmaet var at jeg hadde behov for å skape riktige forventninger til hva jeg faktisk skal levere. Vi må finne de riktige oppgavene å starte med. Men hvilke? Hadde ingen peiling. Jeg hadde jobbet i GMC i bare en drøy måned.

Så jeg hadde egentlig behov for å si en setning, at vi sammen må finne en retning på salgs- og markedsarbeidet i GMC. At vi trenger en markedsplan.

…jeg kan ikke stå foran 60 ledere og si «vi må ha en markedsplan»…jippi! Totalt turn-off! Eller…? Jo faktisk! Jeg måtte bare finne en bedre måte og si det på

Så der stod jeg foran 60 ledere, med tåkesyn, hjertet i halsen og nærkontakt med egen puls. Og fortalte eventyr.

Det var en gang … en gutt som het Espen Askeladd*

Kortversjonen:

Espen var en nysgjerrig og rastløs gutt. En dag sier Espen til sin far: – Jeg vil ut i verden og søke lykken. Ja, pakk sekken og søk lykken. Espen gikk ut, han søkte prinsessen og halve kongeriket.

På veien møtte Espen ni andre gutter. Hva bringer dere hit? Nei, vi går og vandrer. Du da? Jeg heter Espen og søker lykken. Hva da? Prinsessen og halve kongeriket. Å, kvinnfolk og penger! Kan vi få være med? Ja, bare bli med.

(Bilde: Theodor Kittelsen «Soria Moria» 1900 © Nasjonalgalleriet)

En dag spør en av guttene: – Hva skal vi? Det visste ikke Espen. Men en morgen våknet han og ser gull og diamanter i horisonten. Der er Soria Moria! Espen overbeviser de andre guttene om at de skal dit. Nå visste de målet. Men hvordan? De måtte legge en plan.

Det var langt til målet. Mye var uklart. Så de la en plan for den første delen. På veien skjedde det mye som de ikke hadde forutsett. De måtte forandre planene flere ganger. Men det gikk bra, så lenge de samarbeidet godt. De nådde målet. Espen fikk sin prinsesse og halve kongeriket.

Snipp – snapp – snute, da var eventyret ute…

Hva var grunnen til at Espen lykkes? Han visste hva han skulle, hvor og hvordan. Vet vi disse tingene i GMC?

Ja. Vi vet våre mål. Vi vet hvor, vårt marked. Det gjenstår bare å finne ut hvordan vi skal komme dit. Min jobb i GMC handler om at vi skal finne den veien og gå dit sammen.

Takk for meg!

Budskapet var altså, at det å lage en markedsplan og ta action handler om noe langt større – å løfte i flokk og oppnå våre felles mål. Jeg tror det gikk fint. At vi klarte å løfte blikket.

I dag husker nok mange meg som «han med eventyret». Det er helt greit. Tenk hvis 60 ledere ikke husket noen ting? Eventyr skal fortelles flere ganger, når det passer. Da blir det vår egen, enkle fortelling, som vi husker.

Greia er, at i en stor organisasjon som GMC må det være opplagt for alle hvorfor vi tar action som vi gjør, uten at vi trenger å dunke hverandre i hodet med en plan.

Nå er det #storydoing som gjelder. Kanskje neste bloggpost? Vi får se.

_______________________________________________________________________

* Eventyret er jeg så heldig å få låne med tillatelse fra Nina Ronæs, Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI. Det er hun som har ideen, selv om jeg skriver det om og setter i GMC kontekst. Jeg hadde gleden av å høre Nina 25. september 2013, da hun holdt et glitrende foredrag på BI Stavanger om kommunikasjon. Besøk gjerne Nina Ronæs sin blogg.

_______________________________________________________________________