Det var stort da FNs Klimapanel og Al Gore fikk Nobels Fredspris i 2007. Filmen «An Inconvenient Truth» gjorde inntrykk.
Klimatrusselen er vår tids viktigste spørsmål. Samtidig, jeg har en lederjobb i et selskap som lever av at verden fortsetter å utvinne fossil energi. Er det greit? Kan jeg ha god samvittighet?
(Dette blogginnlegget kan du også lese i Sysla.no, som er Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende sin nettavis for næringslivet. Artikkelen i Sysla finner du her)
(Bilde (c) Fredrik Refvem/Sysla.no)
I forrige uke var det fullt kjør i Stavanger på oljemesså, energikonferansen ONS 2014. Tema var «Changes». Ett trekkplaster var Elon Musk, sjefen i Tesla Motors. Han snakket om nye energiformer og utfordret Norge på å la deler av oljen ligge. Musk er superstjerne.
Gå på ONS. Mange ord om bærekraft. Likevel handler det meste om å hente ut mest mulig olje og gass. – ONS er først og fremst et møtested for petroholikere, med noen få hederlige unntak«, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
– Vi kan ikke trekke nisselua nedover øynene og bare fortsette som før, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.
(Bilde: Aker Solutions på OTC Houston)
Gir det mening?
Forskning viser at folk som trives på jobb opplever at jobben har en dypere mening. De opplever et fellesskap som jobber mot noe større og meningsfullt. Hva med oss da, i olje og energi?
– Hvis vi bringer verden nærmere katastrofen, hvor meningsfullt er det?
Dette spør jeg. Som menneske. Hvem vet, kanskje flere blant Norges 250.000 ansatte i olje og energi spør seg det samme. Kan hende at professoren på Blindern eller torskefiskeren i Finnmark også grubler på det, siden hver tredje krone på statsbudsjettet kommer fra olje og gass.
Klimaspørsmålet opptar meg veldig. Jeg sitter midt oppe i det.
– Jeg er en pusher, som lever av å selge og markedsføre løsninger til olje- og gassindustrien. Dypest sett spør jeg om det er meningsfull jobb, som jeg kan stå for med god samvittighet.
Ja, jeg står for det. Med god samvittighet. For meg handler fortsatt utvinning av fossil energi ikke bare om miljø, klima og butikk. Det handler også om verdier og etikk. Mange er uenige, kanskje provosert av slike standpunkt. Døm selv.
Verdier og etikk?
På en konferanse under oljemessa i Houston i mai 2014 lytter et par hundre mennesker til Bjørn Vidar Lerøen fra Norsk Olje og Gass. – Hver dag våkner 1,5 milliarder mennesker i verden uten elektrisk energi, sier Lerøen.
Tenk litt på det. Hvert femte menneske i verden har ikke strøm til å lage mat eller vaske klær. Ingen lyspære i mørket.
Tilgang på energi er en nøkkel til å komme ut av fattigdom. FN sitt klimapanel mener at verden vil trenge over 40 prosent mer energi i 2050 enn i dag, blant annet for å gi verdens fattige en akseptabel levestandard.
Har vi noe valg? En tidligere toppsjef i Shell sa det presist: – Vi lager for lite fossil energi til å løse verdens fattigdomsproblem og for mye til å løse verdens klimaproblem.
Vi kan tenke oss at ren, fornybar energi i store mengder kunne løst problemet.
Dilemmaet er at ingen i dag vet hvor den energien skal komme fra. Regnestykket henger ikke sammen.
Se på Tyskland. Med «Energiewende» satser de hardt på fornybar energi. Ulykken ved atomkraftverket i Fukushima i Japan i 2011 skremte tyskerne bort fra atomkraft. I dag slipper Tyskland ut mer CO2 enn før. Det samme skjer i Japan. I strid med egen politikk produserer begge disse industrilandene mer kullkraft som erstatning for atomkraft. Det går feil vei.
Bildet er det samme globalt. Fornybar energi er ikke i nærheten av å dekke verdens økende energibehov. Det er her etikken kommer inn, mener jeg. Vi kan ikke gi opp. Verdens fattige må få ta del i vår velstand.
Hva skjer med klimaet, hvis vi pøser på med fossil energi?
Ja, det er isolert sett et kjempeproblem. Utvinning av fossil energi er ikke bærekraftig. Hvis vi bare fortsetter uten andre tiltak, så er vi på stø kurs mot fire til seks graders global oppvarming for våre barn og barnebarn. Et klima ute av kontroll. Hvem orker å tenke på det?
Jeg jobber i et milliardkonsern som lever av olje og gass. Blant annet, så klargjør vi borerigger og skip som skal til Arktis, hvor 30 prosent av verdens uoppdagede energiressurser finnes. Det er alvor.
(Bilde (c) Rosneft.com)
Jeg føler meg forpliktet til å ta klar stilling til konsekvensen av det er jeg med på.
Klimadilemmaet – og løsningen
Den gode nyheten er at FN sitt klimapanel mener at målet om maksimalt to graders global oppvarming er innen rekkevidde. Det krever at vi reduserer fossil-andelen av energimiksen fra drøyt 80 prosent ned mot 40 prosent i 2050. Det krever også CO2 prising, rensing og lagring i en skala som ikke finnes i dag.
Bør Norges bidrag dermed være å slutte å lete etter olje og gass? La ressurser ligge? Nei, mener jeg.
– Hvis det fantes en knapp for å stoppe verdens bruk av hydrokarboner, så ville jeg ikke trykket på den. Da hadde verden stoppet, sa Elon Musk på ONS
Godt sagt.
Etter beste evne må jeg ha to tanker i hodet:
1. For at verden skal løse energibehovet for å gi klodens befolkning en akseptabel levestandard, så er vi nødt til å lete etter mer olje og gass. Som leder, så vil jeg fortelle våre medarbeidere at vi gjør vår lille del av en viktig jobb, i et større perspektiv. Det er en jobb som er svært meningsfull.
2. Jeg heier helhjertet på alle som jobber med fornybar energi. Jeg beundrer deres talent, mot og evne til nytenking. I år 2050 må fornybar energi bli tre ganger så stort som i dag. Vi er helt avhengige av at disse menneskene lykkes.
– Jeg har ikke alle svarene, men er optimist og velger å tro at vi mennesker vil makte å føre den politikken og utvikle teknologien som trengs for at dette skal gå bra til slutt.
Hva er alternativet?
Øyvind Jacobsen 
Hei takk for en meget god artikkel. Den setter klima energi på plass. Det er også snart på tide at det må være mulig å stille spørsmål til de aller frelste. Med frelst mener jeg de som ser dette som et Armageddon. I dag sitter jeg med følgende spørsmål:
Det har ikke vært noen temperaturøkning de siste 15 år.
Svar: Varmen er lagret i havene snart vil den slippe løs i lufta også.
Spørsmål: Men lagres den i havet stiger havet.
Svar: Ja, nettopp derfor har vi denne havstigningen.
Men havet har ifølge de samme forskere steget med 11 millimeter på 30 år, hvordan det måles aner jeg ikke, men det virker lite truende.
Vi må ha mer grønn energi, av mange grunner. Men vi må samtidig utrydde fattigdommen og da trenger vi olje, gass, vannkraft, sol, bitte litte grann vind og mer atomkraft.
Jeg jobber med vannkraft.
mvh Kjell H
Hei Kjell H, supert at du tar deg tid til en kommentar.
Jeg vet for lite om spørsmålene rundt temperatur og hav som du tar opp, men uansett bra at du bidrar. Tusen takk.
Hilsen Øyvind J
Jeg skrev min kommentar som et innspill til deg kun, ikke for offentlighet. Da hadde jeg skrevet grundigere og tatt mer avveide tanker. Jeg er selv svært opptatt av klima og miljø, men ønsker en svært praktisk og grundig forbedring og ser at du har forstått dette grundig. Derfor dette tillegget. Jeg tror ikke det finnes en termostat for 2 graders målet, det er mer komplisert. Slike enkle modeller gjør det vanskelig å få folk til å ta dette viktige spørsmålet alvorlig. Derfor mine kommentarer om dette.
Hilsen Kjel
Kjøre Øyvind Jacobsen! Det er et par ting i din artikkel jeg ikke forstår, og jeg håper derfor du kan svare på 5 spørsmål. Du sier at vi ikke kan forbrenne all oljen som ligger i bakken – det er ikke bærekraftig, men vi må dessverre hente opp og forbrenne olje så mye vi kan nå (og utvide til Arktis), av hensyn til disse 1,5 milliardene menneskene som ikke har elektrisitet. Og så heier du på fornybarbransjen, og håper at de klarer å redusere omsetningen i ditt firma og din bransje til en brøkdel av dagens – og det tidsnok / innen 2-gradersmålet.
1) Stemmer min tolkning av artikkelen?
2) Men vil ditt selskap ofre overskuddskroner sånn at de fornybare ildsjelene klarer det? Vil du være med å sikre at energiproduksjonen blir bærekraftig?
3) Er grunnen til at 1,5 milliarder mennesker ikke har elektrisitet, at du ikke klarer å pumpe opp nok? Eller er det fordi de ikke har råd / har dårligere ledere? Ville høyere utvinning og laver pris ført til større forbruk av de rike, eller blandt de fattige?
4) Hvordan vil de fattige få råd til oljen din? Kostnadene øker og Peak conventional oil er passert, og nå er det de dyre ressursene som venter på oss.
5) Vil du av barmhjertighet senke prisen på den vanskelige oljen nok til at verdens fattige får råd til den?
Det høres ut på deg som om noen mener at vi skal trykke på en stoppknapp for å redde miljøet. Selv ikke Miljøpartiet de grønne eller IPCC mener det.
Hei du/dere i teamfrojo, skal svare så godt jeg kan.
Svaret på det første spørsmålet er nei. Jeg legger til grunn to ting: Om 30-40 år vil verden trenge mer energi og på veien dit må energimiksen dreies fra fossilt mot fornybart. Vi trenger altså begge deler, både fossilt og fornybart. På den fossile siden kommer vi til å trenge omtrent like mye gass, litt mindre olje og mye mindre kull. På den fornybare siden vil vi trenge mye mer av alt – sol, vind, vann og så videre.
I det perspektivet er leting og utvinning av olje og gass (særlig gass) etter mitt syn en nødvendig og viktig del av en større oppgave i årene fremover.
De andre spørsmålene synes jeg går såpass langt utenfor artikkelen og forbi hva jeg kan påvirke, at de blir vanskelige å svare på. Beklager, men takk likevel.
Hilsen Øyvind Jacobsen